SAREK NASJONALPARK - STORELGENS RIKE

     Tekst og foto: Tom Schandy

SAREK nasjonalpark i Nord-Sverige er det nærmeste man kommer Alaska i Europa. I det mektige fjellandskapet finnes Europas største elgokser - og livskraftige bestander av både bjørn, jerv og gaupe.

Det føles nesten litt uvirkelig. Vi har klatret nesten tre hundre høydemeter og står på toppen av en enorm sukkerbit midt i Rapadalen. Namatj heter den og markerer porten til Sarek nasjonalpark. Gråværet har letnet, og ettermiddagssola lyser opp det irrgrønne deltaet som ligger under våre føtter. Det er fantastisk å studere alle de små vannene og kanalene som munner ut i den store innsjøen Laitaure. Nord for innsjøen ligger den mektige klippen Skierffe - i sør den lange, bratte fjellryggen med navn Tjakkeli. En havørn sirkler over innsjøen og setter prikken over villmarks-ien. Faktisk hekker denne kystfuglen i de store innlandssjøene i svensk Lappland.

Snur vi oss andre veien, ser vi innover Rapadalen - Sareks pulsåre - med Rapaelven buktende nedover. Elven får sitt vann fra et trettitalls isbreer og transporterer enorme mengder slam til innsjøen og deltaet under oss. Sett i forhold til nedbørsfeltet er den Sveriges vannrikeste elv, hvilket henger sammen med at Sarek er Sveriges nedbørsrikeste område med 2000 millimeter i året. I følge forskere kan Rapaelva frakte med seg 40.000 tonn slam per dag i flomperioden. Fortsetter det slik, vil innsjøen Laitaure være fylt igjen om tusen år.

Landskapet under oss har kledd på seg høstdrakten. Gule bjørkelier skinner mot oss, og på forblåste rabber vokser rød rypebærlyng. Det er så vakkert, så vakkert.
I det fjerne ser vi to karakteristiske topper - Alep Spatnek og Lulep Spatnek - målet for vår ekspedisjon.

Sarek er ikke for folk som er avhengig av rød-merkede stier og turisthytter. I Sarek klarer man seg selv - med telt, sovepose, stormkjøkken og masse frysetørket mat. Har man med seg en god porsjon kamerautstyr i tillegg, stopper ikke vektnåla før ryggsekken nærmer seg 40 kg.

Men kiloene på ryggen rekker ikke å gnage så lenge, før vi får en god unnskyldning for å ta en pause. Tre elger hviler inne i bjørkeskogen - ei ku, en liten okse - og en meget stor okse med skikkelig hakeskjegg og kongekrone på hodet. Vi teller ihvertfall 18 takker i skovlgeviret. Teller vi med et par mindre takker også, blir tallet 20. Dette er mega-elg - noe langt annet enn "sykkelstyre"-oksene som man ofte treeffer på lenger sør i Skandinavia.

Den døsige elgoksen er det ultimate jakttrofé, men trenger ikke å frykte jegere. Sarek er det eneste området i hele Skandinavia som er fredet for jakt, og slik har det vært helt siden den 1970 kvadratkilometer store nasjonalparken ble opprettet i 1909. Elgoksene er lite sky, fordi de rett og slett ikke har noe å frykte fra tobeinte. Andre steder derimot ville en storelg løpt beina av seg om den hadde været menneskelukt.