 Utdrag fra boka «Eventyrlige Romerike». Orion forlag 1999.
Tekst og foto: Øystein Søbye. Når snøen begynner å bråne i sørhellingene, og bjørka grønnes i liene, kan det begynne å krible i blodet også hos en frossen romeriking! På bortgjemte myrer spenner orrfuglen lyren og hisser til kamp. Tidlig, tidlig, mens sola ennå bare er en anelse over tretoppene i øst, ankommer de første orrhanene. Straks starter kampen. De eldste og mest selvsikre slåss om en liten tue på midten av spillplassen. På respektfull avstand står ungfuglene og buldrer. Jeg kom til myra tidlig foregående kveld for å sikre meg en god plass. Denne leiken er godt kjent, og i helgene kan det være mye folk her. Vanligvis pleier jeg å besøke ei mindre myr som jeg kan ha for meg selv, men jeg hadde hørt at her på «Stormyra» skulle det være spesielt mye fugl og ville derfor ta en titt. Før jeg krøp inn i teltet, rakk jeg å telle fem bål rundt leiken. Det lovet ikke godt! Tidligere har jeg opplevd at folk har dratt med seg svære «ghettoblastere» på leik, men det var heldigvis ikke så mye å høre fra de forskjellige bålplassene.Det er noe eget ved det å bli vekket i firetida en kald vårmorgen av intens sjoing og buldring. Det gir en helt særegen villmarksstemning og en følelse av nærkontakt med naturen. Så tidlig på morgenen er det for mørkt til å se noe, så jeg fant fram termosen og strekte meg godt i soveposen. Etter hvert som det ble lysere, kunne jeg telle 24 haner ute på myra. 
Foto: Øystein Søbye |
Etter en times spill forsvant plutselig alle fuglene som på kommando. Jeg visste fra før at dette er helt vanlig og tok det derfor med ro. Orrene kan spille flere ganger hver morgen. Innimellom spillene forsvinner de for å beite i nærheten av leiken. Da gjelder det å bli i skjulet og vente til de kommer tilbake. Jeg har opplevd opptil fem spill på en og samme morgen, og i begynnelsen av mai er det ikke uvanlig at det siste spillet avsluttes nærmere klokka 12.
Folk har dessverre ikke alltid den nødvendige kunnskapen for å ligge på leik, og det gikk ikke lange stunden før jeg hørte øksehogg. Ved flere av leikhyttene var det kaffebål på gang, og et yngre par hadde pakket sakene sine og gikk rett over leiken! Tvers overfor meg, på andre sida av myra, lå tre stykker på en knaus uten noen form for skjul. Det er vel unødvendig å si at leiken var ødelagt for den dagen.
I deler av landet har orrfuglbestanden gått kraftig tilbake. Enkelte steder kan forstyrrelser på leikplassen være en medvirkende årsak til dette. Selv om leiken kan vare i flere måneder, er hønene til stede kun ei kort tid, som regel under ei uke. Blir leiken forstyrret mens de er nede, vil det kanskje ikke bli noen paring det året.
Det er viktig å bruke en god kamuflasje når en er på leik. Min erfaring er at hverken tiur eller orrfugl reagerer på et telt som dette – så sant det ikke plasseres i sentrum av leikplassen. |
Et godt skjul er en absolutt nødvendighet. Det må lages slik at det er tett for innsyn fra alle kanter. Mange bygger en enkel granbarhytte og trekker fronten med sekkestrie.
Min erfaring er at et telt kan være vel så bra – da spares også vegetasjonen på myra. Vær tidlig ute og sjekk sporene slik at du vet akkurat hvilken del av myra som brukes til leikplass – det kan skifte fra år til år.
Orrfuglene skremmes lett av lyder. Et lite host kan være nok til å ødelegge spillet den dagen. Om du tenner et kaffebål kvelden før, spiller derimot ingen rolle, bortsett fra at du da nok vil gå glipp av kveldsspillet. Det følger et stort ansvar med å bevege seg i naturen, særlig når en oppsøker fuglenes leike- og hekkeområder. Det minste en kan forlange er at de som er interessert, på forhånd setter seg inn i hva som skjer på en leik. Med litt hensyn og omtanke er det imidlertid ingenting i veien for at flere får sjansen til å oppleve vårens vakreste eventyr!  Foto: Øystein Søbye På tiurleik
Storfuglen kan være vanskelig å komme innpå. I motsetning til orrfuglene, som holder seg samlet på ei åpen myr, kan en tiurleik være spredd ut over et stort område. Tiuren foretrekker kupert og småknausete terreng i ikke altfor tett furuskog. Her har de enkelte tiurene sine egne områder sentrert rundt en liten kolle eller knaus.
Tiurenes områder ligger inntil hverandre, og på grensene blir det gjerne kamp. Da kan det gå hardt for seg. Mens orrhanene mest begrenser seg til skinnangrep, kan tiurkampene gå på livet løs.
Det gjelder å finne sentrum av leiken; der hvor «sjefen sjøl» holder til. Det er her paringa skjer, og det er her det er mest aktivitet siden gammeltiuren hele tiden må forsvare sin posisjon mot aggressive naboer. Også på tiurleiken har jeg god erfaring med å bruke telt. Husk bare at tiuren tilbringer natta på leikplassen, så noe kveldsbål kommer ikke på tale: Seinest klokka 20.30 må du være i skjul!
Tiurene på denne siden er fotografert på en leik bare noen kilometer fra Jessheim sentrum! Foto: Øystein Søbye.
Høneuka
Selv om spillet på skogsfuglleikene kan pågå i månedsvis (orrfuglene spiller mer eller mindre hele året, bortsett fra i de varmeste sommermånedene), er orrhønene og røyene på leiken bare noen få dager. Det er da spillet er på det mest intense, og det er da paringa foregår. Den uka disse dagene faller i, kalles fra gammelt av for «høneuka».
Helt fra jeg for tyve år siden begynte å ligge på skogsfulglleik, har jeg fått høre at høneuka, både for storfugl og for orrfugl, er fram mot 1. mai. Men min erfaring er at høneuka på Romeriksleikene kan starte noe tidligere, gjerne fra rundt 20. april og utover mot månedsskiftet.
Om du har gått glipp av høneuka, er det likevel ikke for seint å oppleve noe av spillet. Selv om intensiteten reduseres, spiller orrhanene til langt ut i mai, mens det på tiurleiken er temmelig dødt etter at paringa er gjennomført. Her får du likevel en ny sjanse rundt 14 dager etter første paring. For noen røyer ble hekkeforsøket mislykket, enten fordi de ikke ble befruktet, eller fordi eggene tidlig ble tatt av rovdyr. I første halvdel av mai er de derfor tilbake på leiken for å pares på nytt. |
